Fra 1. august i år er det ubønnhørlig slutt på en særavtale som har vært med oss lenge. Særavtale om 72% lønn for flygeledere har altså nå falt bort, og mange lurer sikkert på hva veien videre for oss nå vil bli. I teksten under  forsøker vi i styret i Flygelederforeningen oss på en liten Q&A, der vi håper å fylle ut bildet litt mer enn arbeidsgivers korte informasjon om saken i diverse lokale nyhetsbrev har gjort.

Hvorfor ble særavtalen sagt opp akkurat nå? Er dette også en del av den voldsomme innsparingen i selskapet om dagen?

Nei, det er det vanskelig å påstå. Særavtalen gikk uansett ut 1. august 2019, og Avinor Flysikring kalte NFF inn til et møte for å formelt sett drøfte avviklingen av denne. I utgangspunktet kunne begge parter bare ha latt avtalen gå ut, men for å fjerne all tvil om at intensjonen fra arbeidsgiver var at man ikke ønsker å ha denne avtalen i spill lenger bestemte man seg derfor for å møtes for å snakke om det. Det er i og for seg bare ryddig og tydelig, det.

Var Flygelederforeningen enige i at denne særavtalen skulle fjernes, i så fall? 

Nei, det var man for så vidt ikke. Styret i Flygelederforeningen fremførte i drøftingsmøtet at i og med at man ikke fullt ut har implementert alle tiltak i den såkalte «grunnpakken» i livsfaseprosjektet, blir det formelt feil å la 72%-avtalen avvikles. Denne var i tidligere protokoller tydelig  beskrevet som en overgangsordning frem til alle tiltak i livsfaseprosjektet var fullstendig rullet ut og tatt i bruk i organisasjonen . Men når det er sagt var vi ikke helt uenig i at det formelle avtalegrunnlaget i utgangspunktet hadde bortfalt, og heller ikke helt uenig i at den på mange måter har utspilt sin rolle, som en ren «aldersavtale».

Utspilt sin rolle? Vi var jo nylig i en arbeidsrettssak om 72%-avtalen, er den plutselig ikke så viktig for NFF lenger?

Arbeidsrettssaken handlet ikke om 72%-avtalen, men om hvorvidt knytningen mellom MedUsk-avtalen til vilkårene i 72%-avtalen hadde en 60-årsgrense eller ikke. Selv om Flygelederforeningen var tydelige på at vår ordrette tolkning som henviste til vilkårene i avtalen, og ikke hele avtalen som sådan, måtte være den riktige, var Arbeidsretten uenig i det, og dømte annerledes. Denne dommen gjorde sitt til at vi måtte se på 72%-avtalen med litt nye øyne. I og med bortfallet av operativ aldersgrense på 60 år var det egentlig koblingen mellom MedUsk-avtalens utvidede ansvarsområde og vilkårene i 72%-avtalen for de under 60 år som var det viktigste, i og med at de over 60 år uansett hadde sikringen spesifisert i MedUsk-avtalen. Når Arbeidsretten dømte som de gjorde, må man ta konsekvensene av det.

Men kan AFAS bare si opp en avtale på den måten? Krever ikke det en enighet mellom partene?

Nei, det ligger i sakens natur. Det trengs to parter som er enige om noe for å inngå en avtale. I dette tilfelle hadde særavtalen, og derigjennom enigheten om behovet for å ha en slik sikringsbestemmelse på plass, åpenbart gjort sin nytte for arbeidsgiver, og den eksisterende særavtalen hadde utløp 1. august. Når en part ikke vil ha denne mer er det derfor enden på visa. Flygelederforeningen forsøkte i mellomoppgjøret å forlenge særavtalen ut over 1. august på grunn av momentene nevnt tidligere, men nådde ikke gjennom med det.

Hva skjer nå da? Må alle jobbe til 65 år etter dette? Er ikke det en dramatisk utvikling?

Tja, hva skal man si til det? Styret i Flygelederforeningen vil påstå at dette egentlig ikke er så dramatisk i utgangspunktet. Her er det viktig å ha med seg historikken. Bortfallet av operativ aldersgrense på 60 år i 2013 var jo egentlig det som var det dramatiske i så måte. Etter 2013 skulle i utgangspunktet alle jobbe til 65 år, og hele grunnlaget for 72%-avtalen falt jo egentlig helt bort. Likevel har den levd i beste velgående etter 2013, men med en fortolkning om at dersom en flygeleder er eldre enn 60 år, og har en helse som gjør at vedkommende ikke lenger kan jobbe operativt, og heller ikke kan tilbys annet passende arbeid, så kan 72%-ordningen benyttes. Og den har jo som kjent blitt benyttet, i den senere tid også i graderte løsninger. Men nå er det slutt på det, og man må se på andre løsninger for de som ikke lenger har en helse som gjør at man kan fortsette å jobbe operativt. Det vil av arbeidsgiver fortsatt bli gjort individuelle vurderinger for ansatte med behov for dette, og det utelukkes ikke at det vil bli benyttet eksempelvis lønnskompensasjon i graderte løsninger jamfør praksis de siste 5 årene.

Ja, men hvilke løsninger ser man for seg da, når man ikke kan tilbys 72%-avtale?

Det som er det interessante er jo at NFFs medlemmer helt siden 2013 egentlig har hatt en slags «dobbel dekning» i sikringsbestemmelsene våre. I §4 i «Særavtale om medisinsk uskikkethet» står det nemlig at vilkårene i MedUsk-avtalen også gjelder for operative flygeledere som er 50 år eller eldre, og som endelig taper sin autorisasjon, samt for operative flygeledere hvor det er enighet mellom lokal ledelse om at operativ arbeidsrettighet og autorisasjon trekkes tilbake grunnet alder og/eller slitasje. Og hva er vilkårene? Jo, man skal primært tilbys annet meningsfylt arbeide, og dersom man må slutte som følge av alder og/eller slitasje skal man tilstås lønn i 2 år. Denne lønnen, dersom man er over 60 år, tilsvarer altså da 100% lønn, ikke 72%, og i og med at man er over 60 år kan man jo uansett gå av med pensjon når man blir 62 år.

Betyr det da at man nå kan få 100% lønn fra 60 til 62 år, i stedet for 72%…? 

Ja, i teorien vil det nå bli slik. Dersom man på grunn av alder og/eller slitasje (i likhet med 72%-avtalens «har en helse som gjør at man«) ikke kan arbeide operativt i samråd med nærmeste leder, og man ikke kan tilbys annet meningsfylt arbeide, faller man inn under MedUsk-avtalens utvidede virkeområde, i §4. Det synes utvetydig. Når vi derfor sier «i teorien», så skyldes det selvsagt at vi ikke vet hva Avinor Flysikring legger i den paragrafen. Dersom man nå forstår at man uansett er nødt til å utbetale 100% lønn i to år til en flygeleder på 60 år som ikke er i stand til å arbeide operativt kan det jo hende at villigheten til å avtale dette sitter lenger inne, samt at man legger en større innsats i å finne «annet meningsfylt arbeid» til de det gjelder. Erfaringene fra bruken av 72%-avtalen, som også hadde som en forutsetning at man først skulle forsøke å finne alternativt arbeid til de det gjaldt, viste oss jo at dette ikke var så enkelt. I en hverdag der man har blitt mer og mer opptatt av å være effektive og strømlinjeformede i administrative funksjoner, for å senke prisene og bli mer konkurransedyktige, virker det rart å tro at man har en hel masse ledige stillinger flygeledere over 60 år kan bekle.

Men hvorfor sa AFAS opp 72%-avtalen da, hvis dette er alternativet?

Ja, det kan man jo spørre seg om. For det første tror ikke styret i Flygelederforeningen at AFAS er helt klare over i hvor stor grad de to særavtalene overlappet, når det gjelder dette med helse, alder og slitasje for eldre flygeledere, og i hvilken grad våre medlemmer har krav på en sikringsbestemmelse rundt slike faktorer. Vi har en mistanke om at det har vært et press fra administrasjonen i selskap/konsern på en enkeltavtale som har virket «for god», eller som en ren tidligpensjoneringsavtale, uten at de har vært klare over hvordan verken det øvrige avtaleverket fungerer, eller i hvor stor grad yrkets egenart spiller inn på evnen til å levere sikkerhet og presisjon ved fremskreden alder. Utfordringen med at folk ikke klarer å stå i operativt arbeid forsvinner jo ikke selv om man først vedtok å oppheve operativ aldersgrense, og nå sier opp særavtalen om 72% lønn. Utfordringen nå, uten disse elementene på plass, blir jo derfor hva vi gjør med de som helt eller delvis ikke klarer å stå i operativt arbeid. En av de viktigste suksessfaktorene med praktiseringen av 72%-avtalen var jo i tillegg at den bidro til at flere klarte å stå i arbeid ut over 62 år. Som nevnt tidligere – det vil av arbeidsgiver fortsatt bli gjort individuelle vurderinger for ansatte med behov for dette, og det utelukkes ikke at det vil bli benyttet eksempelvis lønnskompensasjon i graderte løsninger jamfør praksis de siste 5 årene.

Forsvinner dette også for de som allerede har inngått graderte avtaler, eller gjelder disse ut avtaleperioden sin? Og er det helt umulig å få til graderte løsninger etter 1. august?

De som er inne i graderte avtale fullfører disse til sitt utløp, intet endres for disse avtalene. Det vil dog ikke inngås nye slike standard 72%-avtaler etter 1. august. Likevel finnes det helt sikkert muligheter for løsninger også etter denne dato. Ett viktig signal fra arbeidsgiver er at de i protokollen fra drøftingsmøtet uttaler tydelig at de ønsker å legge til rette for at ansatte skal jobbe så lenge som mulig. Ser man dette opp mot det vedtatte livsfaseprosjektets grunnpakke, der ett av hovedelementene er «individuell vurdering av eventuelle behov for redusert arbeidstid og annen redusert arbeidsbelastning«, samtidig som det i arbeidsrettssaken ble påpekt at arbeidsgiver gjerne på individuelt grunnlag kunne benytte «kjente størrelser» som 72%-avtalens vilkår ved behov. Det er helt naturlig at trykket på innføring og forvaltning av en helhetlig livsfasepolitikk nå intensiveres og prioriteres.

Ok, men hva nå? Hva gjør jeg som nærmer meg 60 år i praksis videre?

Merkelig nok er det lite som endrer seg vesentlig for våre medlemmer, rent praktisk sett. Er man frisk og rask, og både klarer og ønsker å stå i fullt arbeid er det ingenting som er bedre enn det. På akkurat samme måte som man gjorde når man hadde 72%-avtalen på plass må de som kjenner på et ubehag, sterk slitasje eller frykt i operative situasjoner kontakte nærmeste leder for å samtale om dette. Dette gjelder for så vidt om man er både over og under 60 år. Ønsker man en gradert løsning må man undersøke dette mulighetsrommet sammen med lokal ledelse og HR, akkurat som før. Blir man enig med nærmeste leder om at operativ arbeidsrettighet og autorisasjon trekkes helt tilbake grunnet nevnte forhold er man også egentlig inne i det samme sporet som tidligere. Man skal tilbys annet meningsfylt arbeid, primært ved egen enhet, eller annet tjenestested, eller Avinor for øvrig. Finnes ikke dette, og man som en følge av det må slutte, tilstås man full lønn i to år etter at man har blitt enige om at dette må bli utfallet, og ikke 72% lønn som tidligere.

Hvordan «livet etter 72%-avtalen» i praksis vil bli vet Flygelederforeningen ikke alt om ennå. Dette tenker vi må gå seg litt til, og alle parter må tilpasse seg den nye virkeligheten. Likevel er det ikke tvil om at vi gjennom MedUsk-avtalen har en sterk sikringsbestemmelse på plass, som gjør sitt til at frykten for å bli sagt opp eller overført til NAV når man ikke lenger klarer å stå i operativt arbeid ikke trenger å være til stede.

Ved eventuelle spørsmål rundt alt dette er det bare å ta kontakt med Flygelederforeningens leder Robert Gjønnes, på robert.gjonnes@natca.no, eller på telefon 934 21 026. Han er tilgjengelig for dere alle når som helst.